
Tror vi gikk rundt 48 kilometer paa fire dager. Traskingen begynte paa litt over 2000 moh, og sluttet paa 4985 moh. Med andre ord, det var en ganske stor hoeydeforskjell, noe som foerte til at vi maatte gaa sakte. Veldig sakte. Hoeydesyke skulle ingen ha. Vi hadde god tid. God tid til aa nyte Guds skaperverk. Det var fantastisk. Gud er ganske saa kreativ, jeg er imponert.


Turen tok alt i alt fire dager. Toppen ble naadd den tredje dagen, rundt seks om morgenen. Vi stod opp klokka to, begynte aa gaa tre. 4 kilometer skulle tilbakelegges, det er klart at da maa man beregne god tid! Jeg maa vel vaere aerlig og aapen og si at jeg var en smule engstelig den siste natta. Ryktene sier at mange doer naar de bestiger Mount Kenya. Det var umulige aa la vaer aa tenke at jeg skulle vaere en av de uheldige. Naar man foerst skal doe saa ung er det jo stilig aa ha gjort det naar man bestiger Kenyas hoeyste fjell, men jeg kunne ikke la vaer aa tenke at jeg har litt mer aa utrette foer jeg reiser herifra. Resultatet ble litt hjertebank paa natta og konstant boenn til mesteren der oppe. Jeg doede ikke, heldigvis.

Glade og foernoeyde naadde hele gjengen toppen og fikk ta imot en ny dag med ny naade. Solen steg sakte opp over skydekket. B-e-autiful!

Glade, fornoeyde og en smule stolte. Det var det vi var etter aa ha opplevde en av vaare beste naturopplevelser. All aere til vaar kjare guide, Charles. Han ledet oss gjennom tette skoger og paa aapne sletter. Bra mann. Maa vel ogsaa for ordens skyld nevnes at toppen vi besteg, point Lanana, bare er den tredje hoeyeste toppen. For aa naa de andre toppene kreves litt stoerre ferdigheter enn det jeg har.
