Sure penger?

Jeg er studet. På heltid. Det er tid for skole hver dag, mye lesing og kompliserte ord. Nå skal jeg ta på lesebrillene og innta mitt intellektuelle jeg. Vel, det er iallefall slik det skal være. Lånekassen gir meg penger for å lese, lære og forstå. Jeg har ikke vært på skolen hele første uke med ordentlige forelesninger. Er ikke helt sikker på hvilke bøker som er pensum og ligger et stykke etter i lesinga allerede.

Allikevel lærer jeg mass. Læringsprosessen er fullt i gang til tross for mangel på input fra professorer og andre intellektuelle. Daglig lærer jeg hvor heldig jeg er. I mitt kjære hjem her i tigerstaden nyter jeg fantastiske samboere. Lærer hvordan å være en god venn, en bra person. Jeg nyter alle de gode vennene som jeg endelig kan treffe jevnlig. Jeg lærer å orientere meg i en litt stor by. Jeg lærer hvem jeg er. Jeg studerer livet.

Foreløpig er jeg bare student på papiret. Litt kjipt for lånekassa som trodde jeg skulle bruke pengen til å sitte i klasserommet. Men pengen kan ikke være alt for sure. De brukes på å utvikle et litt bedre menneske som lærer å være et medmenneske.

Hipp hurra

Jeg er ferdig. Eksamen er overstått.


Er jeg lettet? Ja. Er jeg litt mer lykkelig enn i går? Ja.


So, what to do? Jeg skal på begbyhallen og kjøpe en boks med frutiz. Jepp. Det er det jeg skal. Perfekt anledning til å bruke alt for mye penger på alt for lite is.


En fin dag i Fredrisktad. Hurra:)

Glimt

Vært hjemme i vel tre uker. Dagene tusler av gårde. Jeg har fått treffe gode venner og min kjære familie. Koselig. Her er noen små blinkskudd av mange fotogene mennesker;)

Home sweet home

Eller, er det så søtt, så deilig? Hjemme er alt som før. Helt opplagt egentlig, men jeg er litt overraska. Her er ingen ting nytt å oppleve. Gatene er ikke spennende. Folka som passerer deg er tomme og flakkende i blikket. Alle går likt kledd.

I Kenya var Norge drømmen. I Norge skulle jeg spise ufattelig god mat, møte alle de sykt gode vennene og nyte velstandssamfunnet. Vel, drømmen er på mange måter knust. Vennene er gode og fine å treffe. Maten er god, men hva er så spesielt med den? Her er goder og masse fint å kjøpe, men jeg vil ha relasjoner. Jeg vil ha gode samtaler, kvalitetstid med mennesker jeg er glad i.

Må nok komme meg ut. Gjøre noe med livet mitt. Bli en relasjonsskaper.

PS: For all del, ikke tro at det ikke var koselig å treffe familie og venner!

Hoeyderekord

Jeg har besteget Mount Kenya! Ferden gikk rett fra kysten og mange varmegrader, til hoeyfjell og kulde. Seks av oss tok turen, var godt aa faa delt gruppa litt. Jeg var litt lite mota til aa begynne med, men turen endte opp med aa bli fantastisk. Naturen var variert og flott, selskapet var av det gode slaget. Vi fikk tid til mye morro, internhumoren var paa topp, som dere kan se av bildet nedenfor.





Tror vi gikk rundt 48 kilometer paa fire dager. Traskingen begynte paa litt over 2000 moh, og sluttet paa 4985 moh. Med andre ord, det var en ganske stor hoeydeforskjell, noe som foerte til at vi maatte gaa sakte. Veldig sakte. Hoeydesyke skulle ingen ha. Vi hadde god tid. God tid til aa nyte Guds skaperverk. Det var fantastisk. Gud er ganske saa kreativ, jeg er imponert.







Turen tok alt i alt fire dager. Toppen ble naadd den tredje dagen, rundt seks om morgenen. Vi stod opp klokka to, begynte aa gaa tre. 4 kilometer skulle tilbakelegges, det er klart at da maa man beregne god tid! Jeg maa vel vaere aerlig og aapen og si at jeg var en smule engstelig den siste natta. Ryktene sier at mange doer naar de bestiger Mount Kenya. Det var umulige aa la vaer aa tenke at jeg skulle vaere en av de uheldige. Naar man foerst skal doe saa ung er det jo stilig aa ha gjort det naar man bestiger Kenyas hoeyste fjell, men jeg kunne ikke la vaer aa tenke at jeg har litt mer aa utrette foer jeg reiser herifra. Resultatet ble litt hjertebank paa natta og konstant boenn til mesteren der oppe. Jeg doede ikke, heldigvis.



Glade og foernoeyde naadde hele gjengen toppen og fikk ta imot en ny dag med ny naade. Solen steg sakte opp over skydekket. B-e-autiful!




Glade, fornoeyde og en smule stolte. Det var det vi var etter aa ha opplevde en av vaare beste naturopplevelser. All aere til vaar kjare guide, Charles. Han ledet oss gjennom tette skoger og paa aapne sletter. Bra mann. Maa vel ogsaa for ordens skyld nevnes at toppen vi besteg, point Lanana, bare er den tredje hoeyeste toppen. For aa naa de andre toppene kreves litt stoerre ferdigheter enn det jeg har.

Høydepunkter i februar

De siste innleggene har vært relativt korte. Forsåvidt greit, lange utgreiinger kan fort bli kjedelig. Men, for dere som er interressert, her en noen stikkord fra mine sysler den siste måneden.

• Varme i Voi
• Mange dyr i Tsavo nasjonalpark
• Camping i Tsavo nasjonalpark
• Stillingskrig mellom løver og bøffler i Tsavo nasjonalpark
• Gideon, en fantastisk mann
• Arnfinn og Helga Røyland, mennesker å lære av
• Misjon blandt muslimer
• Mombasa - kys og varme
• Herlig omsorg og oppvartning på Mzambweni
• Kristne med muslimsk bakgrunn, spennende
• Bading i det indiske hav
• Besøk i Masaii- landsby
• Avslappende dager på Hebron i Taita. Regn og frisk luft, omtrent som norsk sommer
• 3 uker uten dusjing, ergo tre uker med svært fett hår. Jeg liker å kalle det naturlig hårmaske.
• Sykdom. Høy feber og dårlig mage. Fikke behandling av en indisk versjon av mr. Bean, kan ikke bli bedre.
• Fantastiske mennesker, spennende kultur

Hatt det bra. Hipp hurra:)

Kysteventyr

Vi har vært på kysten ei uke. Varmt klima, koselige mennesker, spennende misjon. Ei herlig uke hvor vi fikk god kontakt med fantastiske mennesker. På Mzambweni fikk vi nok den beste servicen hittil. Bestemt på å gi oss ei fantastisk uke gjorde de alt i sin makt for å gi oss god lokal mat og spennende opplevelser. Det ble vellykka. Jeg er glad, takknemlig og tent. Tent for å tjene, både mennesker og Gud.