Pokot i en lang fei

Før jeg begynner å blogge nåtidens hendelser, ønsker jeg å ha en liten oppsumering av perioden i Pokot. Tiden i Pokot var så ut rolig innholdsrik og spennende. Der fikk vi oppleve "ekte" afrikans kultur og vi fikk lov til å peke på Jesus. Vi fikk oppleve varme sletter og kaldt høyfjelSammen opplevde vi morsomme ting, og tunge ting. I Kapenguria fikk vi gå rundt i gatene og på sett og vis føle at det var vår by. Pokot var konge, rett og slett. Under følger en liten kavalkade av de største hendelsene i løpet av de ca 6 ukene vi var der. Enjoy!



Første helga ble fem av oss med Ingrid Næss på Crusade til Chepkalit. Det var i høylandet, så der var kald og frisk luft. Vi viste film, hadde undervisning og vitna. I tillegg fikk vi for alvor smake på den lokale maten og lære uttrykket "african- time" å kjenne. Over ser du en gjenganger, Ughali(populært kalt maisgrøt blandt oss hvite, for at ikke de innfødte skal forstå hva vi snakker om) og chai. Konge tur!

Vi fikk oppleve en tremittsverm, noe som skjer ca 2 ganger i året. I løpet av liten tid mister de vingene. Vår kjære onkel Ole stekte termittene til oss og vi fikk oppleve god og sprø afrika- snacks som smakte en blanding av bacon og popcorn. Her er Lene og Marie midt i svermen.

Jeg var så heldig å få lov til å feire 19- års dagen min i Pokot. Eksotisk og fint:) På tross av fravær av nær familie hadde jeg en fin og minnerik dag. Vi stellte i stand en koselig kveld med boller og brus, leker og sosialt samvær. Her er det vår alles kjære Jostein Holmedal som har en burdagshilsen i form av ei gammal kone. Herlig!

17 november ble det arrangert fredsløp i Kapenguria sentrum, Tegla Lourope Peace race. Vi var selvsagt med, endte på fine sisteplasser alle sammen! Var en smule spesielt å løpe et fredsløp med mt. Elgon, hvor det er borgerkrigtendenser, i horisonten. Her er gjengen i flotte løpst- skjorter.

Møter ble det nok av i Pokot. Hver søndag var det gudstjeneste, i tillegg var vi ute på flere crusades. Vi deltok med sang og vitnesbyrd, Jostein var som regel taleren. Her er vi på crusade i Mutua og på gudstjeneste i ei bare halvt år gammel menighet i Uganda.

Chesta ble også besøkt i løpet av opphboldet. Der fikk vi oppleve utrolig mye. En av mange hendelser var bestiging av fjelltoppen Kogh, eller Chestatoppen som jeg liker å kalle den. Det var en deilig, slitsom og fantastisk tur. Guds skaperverk på sitt beste! Her er jeg på toppen, glad og fornøyd tross at klokka kun er 06.00.

Pokot var stedet hvor vi fikk møte de som er fattige på penger, men velsigna med stor glede og et rikt åndelig liv. Der fikk vi se mennesker ta imot Jesus, vi fikk være med i spydspissen av misjonsarbeidet. Jeg likte meg i Pokot, håper jeg en dag kan vandre i de skitne gatene i Makutanu igjen.

Et lite titt-tei

Da er snart 6 uker i vest- Pokot over. På grunn av dårlig internett og giddalaushet har jeg lagt blogginga litt på hylla. Men, en liten oppdatering før jeg vender nesa mot storbyen igjen er vel nødvendig.

Pokot- perioden har bestått av så utrolig mange inntrykk. Mennesker i nød, mennesker i glede, mennesker i sorg. Det er umulig å skildre alt vi har opplevd. Programmet har vært fullt og spennende. Men, det har gjort oss slitne. Hele tiden er vi i sentrum, må være på hugget. Vitnesbyrd og sang. Det er ikke mye vi gjør hver gang, men alles øyne er retta mot oss. Merker det skal bli deilig den dagen vi ikke får blikk hvor en vi går, det skal bli deilig å slippe å høre ”mzungu” ropt etter en. Samtidig lurer jeg på om jeg vil savne oppmerksomheten. For, om jeg ønsker det eller ikke gjør nok oppmerksomheten at jeg føler meg litt spesiell.

På grunn av at opplevelsene har vært så mange og inntrykkene så sterke overlater jeg resten av posten til det visuelle. Et bilde sier mer enn tusen ord. Jeg lener meg på det ordtaket..

Jeg og Doricas kutter bryllupskake etter kvinneforening

Fra gateevangelisering i Mutua

Hånd i hånd. To farger, en verden.

Jeg og Aud lagde et TeFT- skilt