Sure penger?

Jeg er studet. På heltid. Det er tid for skole hver dag, mye lesing og kompliserte ord. Nå skal jeg ta på lesebrillene og innta mitt intellektuelle jeg. Vel, det er iallefall slik det skal være. Lånekassen gir meg penger for å lese, lære og forstå. Jeg har ikke vært på skolen hele første uke med ordentlige forelesninger. Er ikke helt sikker på hvilke bøker som er pensum og ligger et stykke etter i lesinga allerede.

Allikevel lærer jeg mass. Læringsprosessen er fullt i gang til tross for mangel på input fra professorer og andre intellektuelle. Daglig lærer jeg hvor heldig jeg er. I mitt kjære hjem her i tigerstaden nyter jeg fantastiske samboere. Lærer hvordan å være en god venn, en bra person. Jeg nyter alle de gode vennene som jeg endelig kan treffe jevnlig. Jeg lærer å orientere meg i en litt stor by. Jeg lærer hvem jeg er. Jeg studerer livet.

Foreløpig er jeg bare student på papiret. Litt kjipt for lånekassa som trodde jeg skulle bruke pengen til å sitte i klasserommet. Men pengen kan ikke være alt for sure. De brukes på å utvikle et litt bedre menneske som lærer å være et medmenneske.

Hipp hurra

Jeg er ferdig. Eksamen er overstått.


Er jeg lettet? Ja. Er jeg litt mer lykkelig enn i går? Ja.


So, what to do? Jeg skal på begbyhallen og kjøpe en boks med frutiz. Jepp. Det er det jeg skal. Perfekt anledning til å bruke alt for mye penger på alt for lite is.


En fin dag i Fredrisktad. Hurra:)

Glimt

Vært hjemme i vel tre uker. Dagene tusler av gårde. Jeg har fått treffe gode venner og min kjære familie. Koselig. Her er noen små blinkskudd av mange fotogene mennesker;)

Home sweet home

Eller, er det så søtt, så deilig? Hjemme er alt som før. Helt opplagt egentlig, men jeg er litt overraska. Her er ingen ting nytt å oppleve. Gatene er ikke spennende. Folka som passerer deg er tomme og flakkende i blikket. Alle går likt kledd.

I Kenya var Norge drømmen. I Norge skulle jeg spise ufattelig god mat, møte alle de sykt gode vennene og nyte velstandssamfunnet. Vel, drømmen er på mange måter knust. Vennene er gode og fine å treffe. Maten er god, men hva er så spesielt med den? Her er goder og masse fint å kjøpe, men jeg vil ha relasjoner. Jeg vil ha gode samtaler, kvalitetstid med mennesker jeg er glad i.

Må nok komme meg ut. Gjøre noe med livet mitt. Bli en relasjonsskaper.

PS: For all del, ikke tro at det ikke var koselig å treffe familie og venner!

Hoeyderekord

Jeg har besteget Mount Kenya! Ferden gikk rett fra kysten og mange varmegrader, til hoeyfjell og kulde. Seks av oss tok turen, var godt aa faa delt gruppa litt. Jeg var litt lite mota til aa begynne med, men turen endte opp med aa bli fantastisk. Naturen var variert og flott, selskapet var av det gode slaget. Vi fikk tid til mye morro, internhumoren var paa topp, som dere kan se av bildet nedenfor.





Tror vi gikk rundt 48 kilometer paa fire dager. Traskingen begynte paa litt over 2000 moh, og sluttet paa 4985 moh. Med andre ord, det var en ganske stor hoeydeforskjell, noe som foerte til at vi maatte gaa sakte. Veldig sakte. Hoeydesyke skulle ingen ha. Vi hadde god tid. God tid til aa nyte Guds skaperverk. Det var fantastisk. Gud er ganske saa kreativ, jeg er imponert.







Turen tok alt i alt fire dager. Toppen ble naadd den tredje dagen, rundt seks om morgenen. Vi stod opp klokka to, begynte aa gaa tre. 4 kilometer skulle tilbakelegges, det er klart at da maa man beregne god tid! Jeg maa vel vaere aerlig og aapen og si at jeg var en smule engstelig den siste natta. Ryktene sier at mange doer naar de bestiger Mount Kenya. Det var umulige aa la vaer aa tenke at jeg skulle vaere en av de uheldige. Naar man foerst skal doe saa ung er det jo stilig aa ha gjort det naar man bestiger Kenyas hoeyste fjell, men jeg kunne ikke la vaer aa tenke at jeg har litt mer aa utrette foer jeg reiser herifra. Resultatet ble litt hjertebank paa natta og konstant boenn til mesteren der oppe. Jeg doede ikke, heldigvis.



Glade og foernoeyde naadde hele gjengen toppen og fikk ta imot en ny dag med ny naade. Solen steg sakte opp over skydekket. B-e-autiful!




Glade, fornoeyde og en smule stolte. Det var det vi var etter aa ha opplevde en av vaare beste naturopplevelser. All aere til vaar kjare guide, Charles. Han ledet oss gjennom tette skoger og paa aapne sletter. Bra mann. Maa vel ogsaa for ordens skyld nevnes at toppen vi besteg, point Lanana, bare er den tredje hoeyeste toppen. For aa naa de andre toppene kreves litt stoerre ferdigheter enn det jeg har.

Høydepunkter i februar

De siste innleggene har vært relativt korte. Forsåvidt greit, lange utgreiinger kan fort bli kjedelig. Men, for dere som er interressert, her en noen stikkord fra mine sysler den siste måneden.

• Varme i Voi
• Mange dyr i Tsavo nasjonalpark
• Camping i Tsavo nasjonalpark
• Stillingskrig mellom løver og bøffler i Tsavo nasjonalpark
• Gideon, en fantastisk mann
• Arnfinn og Helga Røyland, mennesker å lære av
• Misjon blandt muslimer
• Mombasa - kys og varme
• Herlig omsorg og oppvartning på Mzambweni
• Kristne med muslimsk bakgrunn, spennende
• Bading i det indiske hav
• Besøk i Masaii- landsby
• Avslappende dager på Hebron i Taita. Regn og frisk luft, omtrent som norsk sommer
• 3 uker uten dusjing, ergo tre uker med svært fett hår. Jeg liker å kalle det naturlig hårmaske.
• Sykdom. Høy feber og dårlig mage. Fikke behandling av en indisk versjon av mr. Bean, kan ikke bli bedre.
• Fantastiske mennesker, spennende kultur

Hatt det bra. Hipp hurra:)

Kysteventyr

Vi har vært på kysten ei uke. Varmt klima, koselige mennesker, spennende misjon. Ei herlig uke hvor vi fikk god kontakt med fantastiske mennesker. På Mzambweni fikk vi nok den beste servicen hittil. Bestemt på å gi oss ei fantastisk uke gjorde de alt i sin makt for å gi oss god lokal mat og spennende opplevelser. Det ble vellykka. Jeg er glad, takknemlig og tent. Tent for å tjene, både mennesker og Gud.

Lyst til å spille volleyball, ingen å spille med. Dette var siste utvei..

Et bilde sier mer enn tusen ord..

Derfor, gå inn på linken nedenfor og se filmen Aud har laga. Fint lite sammendrag av TeFT sine sysler de siste månedene.

http://audfeed07.blogspot.com

Vil, men får det ikke til

Gud krever så mye.

Ta opp ditt kors og følg meg, sier Han.

Fornekt deg selv.

Mist livet for Jesu skyld, for da skal du berge det.

Elsk dine fiender, vend det andre kinnet til.

Døm ikke, fordøm ikke, gi.

Alt vil jeg, men ofte kommer jeg til kort. Følelsen er alt for ofte håpløshet; jeg vil, jeg vil, men får det ikke til.

Heldigvis kommer Han med løfter midt i krav og formaning. Løfter som bærer, styrker og gir mot.

Alt er mulig for Gud.

Guds ånd gir kraft, kjærlighet og sindighet.

Vær ikke bekymret. Jeg tar meg av fuglene, jeg tar meg av deg.

Be, så skal du få.

Herren er med deg i all din ferd.

Løftene holder, heldigvis. Jeg vil, Gud får det til.

Oase

Dagene har gått sakte. Det er relativt lite å gjøre. Den Norske skolen i Nairobi er en fin fasilitet, men tilbyr et meget begrenset antall aktiviteter. Det er gøy å bade, det er deilig å lese, men dag ut og dag inn med dette er litt kjedelig. Grunnen til at jeg bare har kunnet nyte aktivitetstilbudene på tomta er at vi en stund var innesperret her, hvis en kan bruke et så kraftig ord. Her har vi hatt vår egen lille oase midt i uro, brann og død. Med nok mat og rolige dager har vi vært passive vitner til et Kenya i kaos.

'

Urolighetene, grusomhetene og konfliktene har foregått rett rundt hjørnet. Allikevel har vi måttet ty til mediene får å få med oss hva som skjer. Noen ganger har til og med norske medier vært vår informasjonskilde Vi har vært kjempe nærme hendelsene, samtidig har de vært så utrolig fjerne. Tomta og dens strømgjerder gir oss trygg het. Noen ganger har folk ”utenfra” kommet inn. Øyevitner har fortalt hvordan situasjonen er, hvordan ting oppfattes av den enkelte. Muligheten er der for at vi kan gi og få lov til å følge det som står i Lukas 12. 48b: Den som har fått mye, ventes det mye av. Og den som er mye betrodd, skal det kreves desto mer av. Vi får lov til å gi av vår store rikdom. Dele av det som er gitt oss, men som egentlig er en del av hele verdens goder. Da potten skulle fordeles var vi heldige, vi fikk den delen som gav mye, akkurat som Lot fikk det landet som var frodigst da han og Abraham skulle dele landet de skuet utover. Men, selv om vi gav, gav i alle fall ikke jeg så det svei. Kanskje gav jeg litt mer enn jeg pleier, men nå i dagene etterpå har jeg ikke savnet det jeg så villig gav bort. Det var overfloden jeg gav av, jeg gav det jeg ikke trenger. Skoene som jeg kjøpte fordi de var billige, men som ikke er gode å gå på. Knebuksa som er utvaska og stygg i fasongen. Den som alltid ligger nederst i skapet, gjemt under de andre klærne.

Ja, vi sitter her i vår fredelige, vakre oase. Alt skulle bli annerledes når vi kom til Kenya, men det ble så mye som ble likt. Hjemme er vi og i vår vakre, fredelige oase. Svømmer i materielle goder og penger, hviler i fred og oljefond. TV- apparatet skrus selvsagt på enten sju eller ni slik at en får med seg det viktigste som skjer ellers i verden. Som vanlig er det noen døde et eller annet sted, noen opplever en krise i livet. Så blir det som regel med en liten tanke på de som akkurat opplevde noe som vil merke dem for resten av livet. Vi synes det er ille med alt det vi ser skje i andre deler av verden, men det skader ikke oss. Skadene nådde ikke oss, vi bare ser, har medfølelse og gir litt av vår overflod. Enten for å komme dem som er i nød til hjelp, eller får å lette på vår egen samvittighet. Det er som en som bor i en oase i en ørken. Der er vann og hvile, den som bor der har det godt. De gangene tørste ørkenvandrere kommer innom gir den litt vann og kjenner på hvor vondt der at denne vandreren så ofte må tørste. Men, den som bor i oasen vet ikke hva tørste er.

Bønn for Kenya

Her i Kenya har jeg det bra, men mange rundt meg har de siste dagene opplevd ting som det ikke er forunt noen å oppleve. Kjære venner som har for vane å sende noen tanker opp til vår himmelske pappa i ny og ne: ta med Kenya i deres tankestrømmer. Be vår kjære far om å gi visdom til landets ledere. Be for alle som har mistet sine hjem og de som har mistet noen av sine kjære. Ingen over, ingen under, bønn er det beste en kan gi sin neste. Be, Kenyanere trenger deres bønner.

Bønnens makt er helt utenkelig, den løser lenker setter sjeler fri..

God jul og godt nyttår!

Da var julen overstått og en nytt årsskifte er unnagjort. Julen ble feria under høye palmer og til lyden av bølgebrus. Det var koselig, det var deilig, men det var ikke jul. Julestemninga kom ikke i år, men julen ble uansett feiret. Jesus ble født, frelserens komme ble markert uavhengig av mine følelser. Vår markering av julens viktigste og virkelige budskap var enkel og fin. Vi var en gjeng nordmenn samla på stranda hvor vi leste juleevangeliet fra både Lukas og Johannes. Vi gikk også rundt en palme og sang julesanger. Det var en ny opplevelse, synge julesanger kun iført en tynn kanga. Dagens høydepunkt var vel da jeg og Susann fikk ri på kamel langs Mombasas hvite strender mens vinden lett strøk oss i håret og vi trallet på sanger om de tre vise menn. Vi fikk iallefall fokusere på det viktigste i julen, sånn som det står skrevet i en av mine yndlingssanger i julen:

En jul uten Jesus har liten verdi, det blir som ei pakke med ingen ting i. For innhold er viktig, du tenker helt riktig, det blir ingen jul uten Jesus.

Julestemning og gode juletradosjoner ble det lite av, men det ble jul allikevel. For Jesus kom, og Han er den vi feirer, selv om det kanskje kan føles som at det er tradisjonene som er hovedinnholdet i pakka.

Turen hjem fra Mombasa skulle egentlig tas med tog, men på grunn av fare for at det ikke ville gå måtte vi kjøre bil med våre kjære ferievenner familien Kårbø. Turen gikk fint, og her i Nairobi er vi en hel gjeng samla. Koselig med masse folk, spesielt når man skal feire nyttår. Vi hadde en storslagen fest ved bassenget med ballonger, lightsticks og god grillmat. Tilsammen var vi vel rundt 50 festglade mennesker samla, og det ble mye latter, gode leker og godt fellesskap. Vi var ekstra mange på grunn av urolighetene her i landet. Det er trygt og godt på tomta, men de som ville ut og feire måtte ta til takke med selskapet av oss dødelige her på tomta.

Det ligger vel i lufta at en fest ved bassenget kan ende ganske våt for noen. Lene og jeg havna uti rett over nyttår, så vi har dermed slått vår egen rekord i årets første bad. En viktig detalj er at vi ikke provoserte fram å bli dytta uti, vi ble rett og slett uskyldige ofre for Ryfylke- humor...