tirsdag 30. oktober 2007
Naturfotografene
I dag var jeg og Celine, dattera til Janne og Rune, naturfotografer og vi fikk noen herlige blinkskudd. Som naturfotografer flest listet vi oss stille rundt på ulendte plasser og studerte nøye det vakre skaperverket. Her er resultatet:
Forandringsambassadører
Tid for ny oppdatering. Tiden går og jeg er lite strukturert, derfor få oppdateringer. Men, det er vel egentlig det man forventer når man er i Afrika. Vår tanke er jo at Afrika er synomymt med usivilisert samfunn. Vi tar grundig feil. Det har jeg fått erfare de siste to ukene. Nairobi er sivilisert. Med sine store bygninger, millioner innbyggere og sitt heftige utvalg i matbutikkene er Nairobi definitivt en verdensby.
Jeg ser på meg selv som ei som i ganske stor ikke gjør meg opp meninger om folk før jeg har egne erfaringer. Dessverre har jeg oppdaga at mitt syn på Kenya og Afrika var litt for snevert. Jeg har vært på kontinentet to ganger før. Allikevel ble jeg denne gangen igjen overrassket over hvor like matbutikkene her til lands er de hjemme. Her er Nivea og Dove. Munnskyllevann og hårfjjerningskrem. Produkter som nettopp er kommet til Norge er i hyllene her også. Facsinerende for ei som dessverre trodde Afrika ikke kunne få varer like fort som Norge, til tross for at det vel er ca like langt å fly fra USA til begge steder.
Tiden her nede skal bli en tid for mye. En av de tingene det er tid for er å bryte ned trangsynthet. Forandre på det faktum at det er alt for lett å tenke at de her nede er usiviliserte. En annerledes kultur er bra, selv om vi ikke identifiserer oss med den. Rune lærte oss noe i dag som gjorde at jeg ble litt satt ut. Han sa vi var rassister dersom vi forventet noe annet av de innfødte her enn nordmenn bare fordi de er afrikanere. Da praktiserer vi ikke likeverd.
Afrikas og Kenyas kultur er en rik kultur. Vi skal ikke prente på dem vår kultur, men være forandringsambassadører på områder som ikke er verdt å ta vare på. Vi skal få lov til å hjelpe folk til å se at omskjærelse av jenter er farlig og en uting. Vi skal få lov til å peke på at kvinnner har mye kunnskap å komme med og at menn og kvinner skal være likestillt. Vi skal få lov til å vise dem menneskeverdets viktighet der det er forsømt. Dette skal vi gjøre uten å heve oss over dem. For akkurat som menn og kvinner er likestillt, er alle folkeslag det.
Jeg ser på meg selv som ei som i ganske stor ikke gjør meg opp meninger om folk før jeg har egne erfaringer. Dessverre har jeg oppdaga at mitt syn på Kenya og Afrika var litt for snevert. Jeg har vært på kontinentet to ganger før. Allikevel ble jeg denne gangen igjen overrassket over hvor like matbutikkene her til lands er de hjemme. Her er Nivea og Dove. Munnskyllevann og hårfjjerningskrem. Produkter som nettopp er kommet til Norge er i hyllene her også. Facsinerende for ei som dessverre trodde Afrika ikke kunne få varer like fort som Norge, til tross for at det vel er ca like langt å fly fra USA til begge steder.
Tiden her nede skal bli en tid for mye. En av de tingene det er tid for er å bryte ned trangsynthet. Forandre på det faktum at det er alt for lett å tenke at de her nede er usiviliserte. En annerledes kultur er bra, selv om vi ikke identifiserer oss med den. Rune lærte oss noe i dag som gjorde at jeg ble litt satt ut. Han sa vi var rassister dersom vi forventet noe annet av de innfødte her enn nordmenn bare fordi de er afrikanere. Da praktiserer vi ikke likeverd.
Afrikas og Kenyas kultur er en rik kultur. Vi skal ikke prente på dem vår kultur, men være forandringsambassadører på områder som ikke er verdt å ta vare på. Vi skal få lov til å hjelpe folk til å se at omskjærelse av jenter er farlig og en uting. Vi skal få lov til å peke på at kvinnner har mye kunnskap å komme med og at menn og kvinner skal være likestillt. Vi skal få lov til å vise dem menneskeverdets viktighet der det er forsømt. Dette skal vi gjøre uten å heve oss over dem. For akkurat som menn og kvinner er likestillt, er alle folkeslag det.
onsdag 24. oktober 2007
Noen glimt fra Kenya
Gjengen ved frokostbordet. 
Vi koser oss ved bassenget
Stua i huset vi bor i her paa tomtaTrygt nede med beina paa bakken
Jeg er framme. Eventyret i offisielt i gang. Jeg er i Nairobi! Nairobi er varmt, akkurat passe. Det er en deilig soet lukt i lufta og gresshoppene spiller oss rolig i soevn. Det er deilig aa vaere her. Minner fra turene baade til Kenya og Ethiopia tidligere i mitt korte liv popper opp. Naar jeg gaar over plassen lukter det kveld i Awasa og bilturer rundt i Pokot. Det er deilig, men ogsaa rart. Naa er jeg her, og det er ingen vei tilbake. Jeg kan ikke bare ta en svipptur hjem dersom jeg oensker hvile.
Dagen har vaert lang. Flyet gikk fra Gardemoen 06.30, foettene stod paa afrikansk jord 19.00. Det var lenge, men samtidig er det vanskelig aa sette fingeren paa hvor egentlig tiden ble av. Turen bestod av slaekking og soving. Slitne kropper maatte hvile ut etter en innholdsrik uke. Ellers ble det jo ogsaa tid til morsomme samtaler, terningspill og San Juan.
Her nede ble vi tatt utrolig godt imot. Det er godt aa kjenne at en er velkommen. Kjenne at det kanskje er en grunn til at vi kommer. Vi har faatt et eget hus paa tomta, med alt som trengs og mere med. Mange av oss stusser paa om vi virkelig har kommet til Afrika.
Det er godt aa vaere i gang. Godt at spenningen kan slippe litt taket. Men jeg vil uansett i flere dager kjenne savnet av alle der hjemme. De som har gitt meg gode ord paa veien. Jeg er saa takknemlig for at folk husker paa meg. Taarene kommer lett med tanke paa dere.
Dagen har vaert lang. Flyet gikk fra Gardemoen 06.30, foettene stod paa afrikansk jord 19.00. Det var lenge, men samtidig er det vanskelig aa sette fingeren paa hvor egentlig tiden ble av. Turen bestod av slaekking og soving. Slitne kropper maatte hvile ut etter en innholdsrik uke. Ellers ble det jo ogsaa tid til morsomme samtaler, terningspill og San Juan.
Her nede ble vi tatt utrolig godt imot. Det er godt aa kjenne at en er velkommen. Kjenne at det kanskje er en grunn til at vi kommer. Vi har faatt et eget hus paa tomta, med alt som trengs og mere med. Mange av oss stusser paa om vi virkelig har kommet til Afrika.
Det er godt aa vaere i gang. Godt at spenningen kan slippe litt taket. Men jeg vil uansett i flere dager kjenne savnet av alle der hjemme. De som har gitt meg gode ord paa veien. Jeg er saa takknemlig for at folk husker paa meg. Taarene kommer lett med tanke paa dere.
Det kribler
Det nærmer seg. Alle tegn tyder nå på at det nærmer seg avreise. Bagasjen er sortert og veid, avskjeder er tatt og siste klesvask er unnagjort. En uke med undervisning og forberedelser er unnagjort. Alt som skulle skje er skjedd, bortsett fra avreise. Det er skummelt. Et hav av tanker, følelser og forventninger bruser på innsiden. Det er slitsomt. Slitsomt å tenke på hva som vil skje, hvordan ting vil ende.
Det skal bli deilig å komme i gang. Deilig å slippe å vente på at vi snart skal til Kenya. Nå er det ikke lenger det som skal skje. I natt 03.30 reiser gjengen av gårde i minibuss fra Fjellhaug. Det er ikke snart, det er straks. Skremmende tanke.
Forventningene er store og gjengen er gira. Jeg tror det skal bli et spennende og arti år. Et år med utfordringer, sprengte grenser og mye glede. Et år med fart og spenning, venting og lange dager. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan tenke tilbake på det. Se alt jeg har lært og hvor mye jeg har utviklet meg. Forventningene er store. Håper inderlig ikke vi blir skuffa.
Savnet av venner og familie her hjemme kommer til å bli stort. Men, på samme tid skal vi få lov til å knytte utrolig sterke vennskapsbånd. Bånd på grunnlag av sterke opplevelser, knyttet med Gud i sentrum. Jeg er takknemlig for denne muligheten. Takknemlig for at Gud har latt meg få stå i Hans tjeneste. Men jeg føler meg ille liten. Godt han har rykte på seg for å gjøre små folk store.
Det skal bli deilig å komme i gang. Deilig å slippe å vente på at vi snart skal til Kenya. Nå er det ikke lenger det som skal skje. I natt 03.30 reiser gjengen av gårde i minibuss fra Fjellhaug. Det er ikke snart, det er straks. Skremmende tanke.
Forventningene er store og gjengen er gira. Jeg tror det skal bli et spennende og arti år. Et år med utfordringer, sprengte grenser og mye glede. Et år med fart og spenning, venting og lange dager. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan tenke tilbake på det. Se alt jeg har lært og hvor mye jeg har utviklet meg. Forventningene er store. Håper inderlig ikke vi blir skuffa.
Savnet av venner og familie her hjemme kommer til å bli stort. Men, på samme tid skal vi få lov til å knytte utrolig sterke vennskapsbånd. Bånd på grunnlag av sterke opplevelser, knyttet med Gud i sentrum. Jeg er takknemlig for denne muligheten. Takknemlig for at Gud har latt meg få stå i Hans tjeneste. Men jeg føler meg ille liten. Godt han har rykte på seg for å gjøre små folk store.
Litt av hvert
Da var eventyret i gang. Jeg har riktignok ikke kommet meg til langstrakte savannertennå, men jeg har fått lov til å gjeste Fjellhaug for noen dager. Fjellhaug som jeg i tre år har blitt anbefalt på varmeste av gode misjonsvenner og andre forbipasserende på Drottningborg. Her er fint, men det kreves en ganske god kondis for å komme seg opp hit. Hvorfor fortalte du aldri om de lange bakkene når du snakket så fint om Fjellhaug, Kjetil? Da kunne jeg jo forberedt meg og tatt noen løpeturer før jeg dro!
Her på haugen lærer jeg nyttige ting. Ting som egentlig er selvsagt, men som er greit å få konkretisert. For eksempel at det er vanskelig å kommunisere når man kommer fra to ulike kulturer. Veldig kjekt å vite, så kanskje vi tar det med en klype salt når noen fornærmer oss på det groveste. De har jo tross alt en annen kultur!
Den siste tiden i Fredrikstad traff jeg endel som jeg holder av. Mennesker som opp gjennom historien har betydd noe for meg, eller på en eller annen måte vært en del av mitt liv. Herlige folk, gode folk. Jeg vil takke de for alle lykkeønskninger og gode klemmer. Og takk for alle gode råd og for at dere minnet meg på at noen ting er viktig å huske når man er i Afrika. Som for eksempel
-Pass deg for løver
-Ikke bli spist av løver
-Pass på storetåa di (løven i Kardemommeby spiste jo tross alt opp tåa til en av røverne)
-Pass deg for afrikanske menn
-Husk at dersom du får en stein i hodet, så er det bare fordi de ikke kjenner deg. De kommer til å like deg etter hvert.
-Pass deg for slanger i do og kakkerlakker i buksa
-Husk å ta med en diamant hjem til Daniel
Beklager hvis det i dette innlegget høres ut som at jeg er negativ. Tvert om. Jeg er positiv, men liker å forenkle og gjøre litt narr av det som skjer rundt meg. Ikke fordi jeg synes det er teit, enkelt og greit fordi det gjør hverdagen litt lystigere å se det komiske i ting.
tirsdag 23. oktober 2007
Abonner på:
Innlegg (Atom)
