Sure penger?

Jeg er studet. På heltid. Det er tid for skole hver dag, mye lesing og kompliserte ord. Nå skal jeg ta på lesebrillene og innta mitt intellektuelle jeg. Vel, det er iallefall slik det skal være. Lånekassen gir meg penger for å lese, lære og forstå. Jeg har ikke vært på skolen hele første uke med ordentlige forelesninger. Er ikke helt sikker på hvilke bøker som er pensum og ligger et stykke etter i lesinga allerede.

Allikevel lærer jeg mass. Læringsprosessen er fullt i gang til tross for mangel på input fra professorer og andre intellektuelle. Daglig lærer jeg hvor heldig jeg er. I mitt kjære hjem her i tigerstaden nyter jeg fantastiske samboere. Lærer hvordan å være en god venn, en bra person. Jeg nyter alle de gode vennene som jeg endelig kan treffe jevnlig. Jeg lærer å orientere meg i en litt stor by. Jeg lærer hvem jeg er. Jeg studerer livet.

Foreløpig er jeg bare student på papiret. Litt kjipt for lånekassa som trodde jeg skulle bruke pengen til å sitte i klasserommet. Men pengen kan ikke være alt for sure. De brukes på å utvikle et litt bedre menneske som lærer å være et medmenneske.