Trygt nede med beina paa bakken

Jeg er framme. Eventyret i offisielt i gang. Jeg er i Nairobi! Nairobi er varmt, akkurat passe. Det er en deilig soet lukt i lufta og gresshoppene spiller oss rolig i soevn. Det er deilig aa vaere her. Minner fra turene baade til Kenya og Ethiopia tidligere i mitt korte liv popper opp. Naar jeg gaar over plassen lukter det kveld i Awasa og bilturer rundt i Pokot. Det er deilig, men ogsaa rart. Naa er jeg her, og det er ingen vei tilbake. Jeg kan ikke bare ta en svipptur hjem dersom jeg oensker hvile.

Dagen har vaert lang. Flyet gikk fra Gardemoen 06.30, foettene stod paa afrikansk jord 19.00. Det var lenge, men samtidig er det vanskelig aa sette fingeren paa hvor egentlig tiden ble av. Turen bestod av slaekking og soving. Slitne kropper maatte hvile ut etter en innholdsrik uke. Ellers ble det jo ogsaa tid til morsomme samtaler, terningspill og San Juan.

Her nede ble vi tatt utrolig godt imot. Det er godt aa kjenne at en er velkommen. Kjenne at det kanskje er en grunn til at vi kommer. Vi har faatt et eget hus paa tomta, med alt som trengs og mere med. Mange av oss stusser paa om vi virkelig har kommet til Afrika.

Det er godt aa vaere i gang. Godt at spenningen kan slippe litt taket. Men jeg vil uansett i flere dager kjenne savnet av alle der hjemme. De som har gitt meg gode ord paa veien. Jeg er saa takknemlig for at folk husker paa meg. Taarene kommer lett med tanke paa dere.