Da var eventyret i gang. Jeg har riktignok ikke kommet meg til langstrakte savannertennå, men jeg har fått lov til å gjeste Fjellhaug for noen dager. Fjellhaug som jeg i tre år har blitt anbefalt på varmeste av gode misjonsvenner og andre forbipasserende på Drottningborg. Her er fint, men det kreves en ganske god kondis for å komme seg opp hit. Hvorfor fortalte du aldri om de lange bakkene når du snakket så fint om Fjellhaug, Kjetil? Da kunne jeg jo forberedt meg og tatt noen løpeturer før jeg dro!
Her på haugen lærer jeg nyttige ting. Ting som egentlig er selvsagt, men som er greit å få konkretisert. For eksempel at det er vanskelig å kommunisere når man kommer fra to ulike kulturer. Veldig kjekt å vite, så kanskje vi tar det med en klype salt når noen fornærmer oss på det groveste. De har jo tross alt en annen kultur!
Den siste tiden i Fredrikstad traff jeg endel som jeg holder av. Mennesker som opp gjennom historien har betydd noe for meg, eller på en eller annen måte vært en del av mitt liv. Herlige folk, gode folk. Jeg vil takke de for alle lykkeønskninger og gode klemmer. Og takk for alle gode råd og for at dere minnet meg på at noen ting er viktig å huske når man er i Afrika. Som for eksempel
-Pass deg for løver
-Ikke bli spist av løver
-Pass på storetåa di (løven i Kardemommeby spiste jo tross alt opp tåa til en av røverne)
-Pass deg for afrikanske menn
-Husk at dersom du får en stein i hodet, så er det bare fordi de ikke kjenner deg. De kommer til å like deg etter hvert.
-Pass deg for slanger i do og kakkerlakker i buksa
-Husk å ta med en diamant hjem til Daniel
Beklager hvis det i dette innlegget høres ut som at jeg er negativ. Tvert om. Jeg er positiv, men liker å forenkle og gjøre litt narr av det som skjer rundt meg. Ikke fordi jeg synes det er teit, enkelt og greit fordi det gjør hverdagen litt lystigere å se det komiske i ting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar